≡ Meny

Tanker danner grunnlaget for ethvert menneske og har, som jeg ofte har nevnt i mine tekster, et utrolig kreativt potensial. Hver handling som ble begått, hvert ord uttalt, hver setning skrevet, og hver forekomst ble først unnfanget før den ble realisert på et materiell plan. Alt som har skjedd, skjer og vil skje eksisterte først i tankeform før det ble fysisk manifest. Med tankens kraft former og endrer vi derfor vår virkelighet, fordi vi er selv skapere av vårt eget univers, vårt eget liv.

Selvhelbredelse gjennom tanker, er det i det hele tatt mulig?

Ånden hersker over materien og ikke omvendt. Våre tanker er målestokken for alle ting og påvirker vår fysiske tilstedeværelse til enhver tid. Av denne grunn er tankene våre også avgjørende for helsen vår. Hvis hele det energiske grunnlaget vårt konstant er belastet av negative tankeprosesser, vil dette før eller siden ha en svært varig effekt på vår fysiske kropp. Tanker består av energiske tilstander og disse har evnen til å endre seg energisk. Energetiske tilstander kan kondensere og dekondensere. En de-fortetting oppstår når vi mater vår egen virkelighet med høyvibrerende/lette/positive tankerekker. På denne måten øker vi vårt eget vibrasjonsnivå, vibrerer med en høyere frekvens og forbedrer dermed vår fysiske og mentale konstitusjon. En energisk kompresjon oppstår når vi er i resonans med negativitet/tett energi. Hvis noen legitimerer negativitet i form av harme, misunnelse, sjalusi, misnøye, sinne osv. i sitt eget sinn over lang tid, så fører dette til en kontinuerlig fortetting av sin egen subtile bekledning. Man kan da også snakke om en energisk eller intellektuell blokkering. Ditt eget mentale felt blir stadig tettere, overbelastet, noe som så fører til en svekkelse av ditt eget immunsystem. Den energiske kroppen flytter deretter denne forurensningen over på den fysiske kroppen, noe som kan resultere i sykdom. Hva du tenker eller hva du tror på og det du er fullstendig overbevist om, danner alltid din egen virkelighet.

healingEns egen holdning viser seg alltid som sannhet i ens eget eksistensielle fundament. For eksempel, hvis jeg er fast overbevist om at jeg er syk eller kan bli syk og tror på det 100 %, så øker dette sannsynligheten for sykdom enormt. Hvordan skal det ellers være? Hele livet til et menneske, hele et menneskes virkelighet består utelukkende av bevissthet, tanker, som i hovedsak består av energiske tilstander. Hvis vi hele tiden fokuserer på tanker om sykdom, så fanger vår energiske base opp denne informasjonen, vårt eget univers vil da få oss til å oppleve denne sykdommen. Jo oftere vi da konsentrerer oss om den tilsvarende tankerekke, desto sterkere manifesterer dette mentale mønsteret seg i vår egen virkelighet. Dette skjer på grunn av resonansloven, fordi denne universelle loven sikrer at energi alltid tiltrekker seg energi av samme intensitet.

Det vi fokuserer på, trekker vi inn i livene våre. Og jo oftere du konsentrerer deg om noe, jo mer markerer det din egen eksistens. For eksempel, hvis jeg tenker på tragiske øyeblikk i fortiden og blir trist på grunn av det, så har jeg en mulighet til å legge det til side og fri meg fra denne psykiske plagen. Men jo oftere jeg tenker på denne situasjonen, jo mer jeg tillater denne tristheten, jo mer vil denne følelsen gjøre seg gjeldende i livet mitt. Følelsen øker og påvirker i økende grad din egen kropp. Det er en spennende mekanisme i livet. Det du resonerer mentalt med vil i økende grad tiltrekke deg inn i ditt eget liv. De som resonerer med kjærlighet vil trekke mer kjærlighet inn i livene sine. Når du resonerer med takknemlighet, vil du oppleve takknemlighet mer, når du resonerer med sorg eller sykdom, er du nødt til å trekke disse følelsene inn i livet ditt.

Den indre tilstanden gjenspeiles i omverdenen!

Aktiver selvhelbredelseI tillegg reflekteres dine egne tanker i den ytre virkeligheten (korrespondanseprinsippet). For eksempel, hvis noen er trist, sint eller glad, så ser den personen på omverdenen fra den tilsvarende følelsen. For eksempel, hvis noen forteller seg selv at de ikke er pene, er de det ikke. For eksempel, hvordan skal en person utstråle "skjønnhet" hvis han hele tiden overbeviser seg selv om at det ikke er meg? I det øyeblikket utstråler personen så sin egen misnøye med sitt eget utseende. Man overfører sine negative tanker til sin materielle tilstedeværelse. Andre mennesker oppfatter deg da på nøyaktig samme måte, fordi din egen tankerekke reflekteres igjen og igjen i omverdenen til din egen virkelighet, og du utstråler akkurat denne følelsen til andre mennesker. Selvfølgelig er ingen i verden stygge eller uverdige. Hvert menneske er et unikt og fantastisk vesen i sin fylde og har en uuttømmelig skjønnhet dypt inne som kan uttrykkes når som helst.

Hvert levende vesen er et individuelt og vakkert vesen og består, som alt som eksisterer, av den energiske konvergensen som alltid har eksistert. vi er alle en Guds bilde, et immateriellt/materiell uttrykk for bevissthet og sprudlende av uendelige muligheter og evner. Og med disse evnene kan vi også helbrede oss selv, vi er i stand til å helbrede vår komplette fysiske og psykologiske tilstedeværelse selv. På dette tidspunktet bør en ting til sies om utsiden av en person. Noen mennesker finner seg ofte ikke pene og kan være redde for at andre kan føle det samme. Alt jeg kan si er at du ikke bør ledes av frykt i dette øyeblikket, fordi menn og kvinner føler seg tiltrukket av hverandre, og ingenting vil noen gang endre det. Alt streber etter balanse, akkurat som menn og kvinner streber etter balanse ved å tiltrekke seg og forene hverandre. Menn er tiltrukket av femininitet og omvendt. Du bør aldri overbevise deg selv om at det motsatte kjønn kanskje ikke finner deg attraktiv, tross alt er det motsatte kjønn tiltrukket av det andre i de fleste tilfeller. Det er bare den fullstendige tilstedeværelsen, den feminine eller maskuline karismaen som bidrar til attraktivitet eller tiltrekning. Dessverre kan jeg ikke komme på noe annet eksempel akkurat nå, men du kan sette opp 100 nakne kvinner eller menn, stort sett ville de fleste mennesker blitt tiltrukket av deg, i det store og hele ville du finne det meste av denne personen attraktiv. Dette er ikke bare knyttet til det materielle aspektet, men fremfor alt til det immaterielle aspektet. Som mann føler du deg rett og slett tiltrukket av den kvinnelige karismaen og omvendt, og ingenting vil noen gang endre det. Selvfølgelig er det unntak her også, men unntak beviser regelen, som vi alle vet.

Aktiver din egen selvhelbredelse igjen

Mental helbredelseKroppens egne selvhelbredende krefter har aldri gått bort, de har alltid vært der og må bare aktiveres igjen. Vi kan oppnå dette ved å endre vår egen holdning og rette tankene våre mot helbredelse. Du må frigjøre deg fra tanker som utløser sykdom og prøve å leve i harmoni med deg selv så godt du kan. Du kan ikke lenger overbevise deg selv om at du er syk eller vil bli syk, men du må få den faste overbevisningen om at du er frisk og at sykdommer ikke kan skade deg, ja, at sykdommer til og med er gode og viktige for å komme ut av disse lavere mekanismene tilværelsen for å lære. Hvis du konstant mentalt er i resonans med helse, glede, kjærlighet, fred og helbredelse, så vil du garantert manifestere disse aspektene i din egen virkelighet.

Siden hver person er skaperen av sin egen nåværende virkelighet, er hver person ansvarlig for sin egen helse. Hver person kan helbrede seg selv og aktivere sine egne selvhelbredende krefter gjennom positiv tenkning og handling, og dekomprimere sitt eget energiske vibrasjonsnivå. Det er opp til oss. På denne måten forbli sunn, lykkelig og leve et liv i harmoni.

Legg igjen en kommentar

    • høstblad 11. Desember 2020, 1: 29

      Kjære forfatter,

      Jeg har et spørsmål om artikkelen, om akkurat dette sitatet fra artikkelen "Og jo oftere du konsentrerer deg om noe, jo mer markerer det din egen eksistens. For eksempel, hvis jeg tenker på tragiske øyeblikk i fortiden og blir trist på grunn av det, så har jeg en mulighet til å legge det til side og fri meg fra denne psykiske plagen. Men jo oftere jeg tenker på denne situasjonen, jo mer jeg tillater denne tristheten, jo mer vil denne følelsen gjøre seg gjeldende i livet mitt. Følelsen øker og påvirker i økende grad ens egen kropp.»
      Hvordan finner jeg balansen mellom å føle en opplevelse for å fullføre den og ikke tenke på den, men tenke positivt for å skape noe nytt? Hvordan skal jeg forstå at jeg ikke drukner i lidelse, men heller fullfører noe. Og at jeg tenker positivt for å skape noe nytt og bli frisk uten å undertrykke det? Min erfaring er at det ene utsagnet motsier det andre. Eller jeg kjenner ikke igjen balansen. Enten lever jeg gjennom en opplevelse eller så fokuserer jeg på noe nytt. Jeg blir gal hvis jeg må gjøre begge deler samtidig eller vekselvis og, avhengig av fokus, synker ned i sorg og sorg eller føler meg mer komfortabel, redd for å ignorere visse oppfatninger etterpå. Noen skadde områder på kroppen viser alvorlige skader når jeg tillater meg selv å synes synd, mens alt virker relativt greit når jeg tenker positivt, selv om jeg går svekket gjennom livet. Jeg vil virkelig helbrede lidelsen og kroppen med tankene mine. Og jeg vil finne tillit til at det er kurerbart. Når gjør jeg hvor mye av hva? Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre dette ordentlig. Eller om det er sunt å bare tenke positivt, for eksempel. Eller om jeg risikerer å undertrykke noe. Blokkeringer frigjøres ofte gjennom denne rene følelsen i blokkeringer. men det er ikke bra for sinnet. Positiv tenkning gjør meg mer aktiv, men noe stress i kroppen min som trenger helbredelse kan virke ignorert. Og jeg lurer på om jeg ikke overbelaster kroppen da. Og om blokkeringene gror hvis jeg bare tenker positivt. Jeg er redd jeg dveler for mye ved det negative. Kanskje det vil balansere seg selv hvis du styrker det positive? Samtidig klarer jeg ikke å holde tritt med skadene når jeg prøver å kjenne og lege dem, for det er mye. Kanskje det gror fortere hvis jeg er mer positiv og kjenner sårene sjeldnere? Kjenner du til denne dikotomien? Begge viser en viss effekt og bevegelse i systemet.Men hvordan gjenkjenner jeg hva som virkelig er bra for meg? Jeg ber om hjelp, spørsmålet har plaget meg i årevis hvordan jeg skal takle det. Takk.

      LG, Herbstblatt (jeg håper et kallenavn er ok)

      Svar
    høstblad 11. Desember 2020, 1: 29

    Kjære forfatter,

    Jeg har et spørsmål om artikkelen, om akkurat dette sitatet fra artikkelen "Og jo oftere du konsentrerer deg om noe, jo mer markerer det din egen eksistens. For eksempel, hvis jeg tenker på tragiske øyeblikk i fortiden og blir trist på grunn av det, så har jeg en mulighet til å legge det til side og fri meg fra denne psykiske plagen. Men jo oftere jeg tenker på denne situasjonen, jo mer jeg tillater denne tristheten, jo mer vil denne følelsen gjøre seg gjeldende i livet mitt. Følelsen øker og påvirker i økende grad ens egen kropp.»
    Hvordan finner jeg balansen mellom å føle en opplevelse for å fullføre den og ikke tenke på den, men tenke positivt for å skape noe nytt? Hvordan skal jeg forstå at jeg ikke drukner i lidelse, men heller fullfører noe. Og at jeg tenker positivt for å skape noe nytt og bli frisk uten å undertrykke det? Min erfaring er at det ene utsagnet motsier det andre. Eller jeg kjenner ikke igjen balansen. Enten lever jeg gjennom en opplevelse eller så fokuserer jeg på noe nytt. Jeg blir gal hvis jeg må gjøre begge deler samtidig eller vekselvis og, avhengig av fokus, synker ned i sorg og sorg eller føler meg mer komfortabel, redd for å ignorere visse oppfatninger etterpå. Noen skadde områder på kroppen viser alvorlige skader når jeg tillater meg selv å synes synd, mens alt virker relativt greit når jeg tenker positivt, selv om jeg går svekket gjennom livet. Jeg vil virkelig helbrede lidelsen og kroppen med tankene mine. Og jeg vil finne tillit til at det er kurerbart. Når gjør jeg hvor mye av hva? Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre dette ordentlig. Eller om det er sunt å bare tenke positivt, for eksempel. Eller om jeg risikerer å undertrykke noe. Blokkeringer frigjøres ofte gjennom denne rene følelsen i blokkeringer. men det er ikke bra for sinnet. Positiv tenkning gjør meg mer aktiv, men noe stress i kroppen min som trenger helbredelse kan virke ignorert. Og jeg lurer på om jeg ikke overbelaster kroppen da. Og om blokkeringene gror hvis jeg bare tenker positivt. Jeg er redd jeg dveler for mye ved det negative. Kanskje det vil balansere seg selv hvis du styrker det positive? Samtidig klarer jeg ikke å holde tritt med skadene når jeg prøver å kjenne og lege dem, for det er mye. Kanskje det gror fortere hvis jeg er mer positiv og kjenner sårene sjeldnere? Kjenner du til denne dikotomien? Begge viser en viss effekt og bevegelse i systemet.Men hvordan gjenkjenner jeg hva som virkelig er bra for meg? Jeg ber om hjelp, spørsmålet har plaget meg i årevis hvordan jeg skal takle det. Takk.

    LG, Herbstblatt (jeg håper et kallenavn er ok)

    Svar