Begrepet dualitet har nylig blitt brukt igjen og igjen av en lang rekke mennesker. Imidlertid er mange fortsatt uklare om hva begrepet dualitet egentlig betyr, hva det egentlig handler om og i hvilken grad det former livene våre hver dag. Ordet dualitet kommer fra latin (dualis) og betyr bokstavelig talt dualitet eller inneholde to. I bunn og grunn betyr dualitet en verden som er delt inn i to poler, dualer. Varm – kald, mann – kvinne, kjærlighet – hat, mann – kvinne, sjel – ego, god – ond osv. Men til syvende og sist er det ikke så enkelt. Det er langt mer ved dualitet enn det, og i denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på det.
Opprettelsen av en dualitær verden
Dualitære stater har eksistert siden begynnelsen av vår eksistens. Menneskeheten har alltid handlet ut fra dualistiske mønstre og delt hendelser, hendelser, mennesker og tanker i positive eller negative tilstander. Dette dualitetsspillet opprettholdes av flere faktorer. På den ene siden dualitet dukker opp fra vår bevissthet. Hele livet til en person, alt man kan forestille seg, hver handling begått og alt som vil skje er til syvende og sist bare et resultat av ens egen bevissthet og tankene som oppstår fra den. Du møter en venn bare fordi du først hadde tenkt på det scenariet. Du så for deg å møte denne personen, og så innså du den tanken ved å utføre handlingen. Alt kommer fra tanker. Hele en persons liv er bare et produkt av deres egen fantasi, en mental projeksjon av deres egen bevissthet. Bevissthet er i hovedsak rom-tidløs og polaritetsfri, og derfor utvides bevisstheten hvert sekund og utvides stadig med nye erfaringer, som igjen kan kalles frem i form av tankene våre. Dualitet i denne sammenhengen oppstår fra vår bevissthet når vi bruker vår egen fantasi til å dele ting inn i gode eller dårlige, positive eller negative. Men bevissthet er ikke i seg selv en dualistisk tilstand. Bevissthet er verken mannlig eller kvinnelig, kan ikke eldes og er bare et verktøy vi bruker for å oppleve livet. Likevel opplever vi en dualistisk verden hver dag, evaluerer hendelser og klassifiserer dem som gode eller dårlige. Det er flere grunner til dette. Vi mennesker er i en konstant kamp mellom sjelen og det egoistiske sinn. Sjelen er ansvarlig for å generere positive tanker og handlinger, og egoet genererer negative, energetisk tette tilstander. Vår sjel deler seg derfor i positive tilstander og egoet i negative tilstander. Ens egen bevissthet, ens egen tankerekke, styres alltid av en av disse polene. Enten bruker du bevisstheten din til å skape en positiv virkelighet (sjel), eller så skaper du en negativ, energetisk tett virkelighet (ego).
Slutten på dualitære stater
Denne endringen, som i denne sammenheng også ofte blir sett på som en indre kamp, fører til syvende og sist til at vi igjen og igjen deler mennesker inn i negative eller positive hendelser. Egoet er bare den delen av et menneske som fører oss til å skape en negativ virkelighet. Alle negative følelser, det være seg smerte, tristhet, frykt, sinne, hat og lignende, kommer fra dette sinnet. I den nåværende Vannmannens tidsalder begynner imidlertid folk igjen å oppløse sine egoistiske sinn for å kunne skape en utelukkende positiv virkelighet. Denne omstendigheten fører til slutt til det faktum at vi på et tidspunkt dropper alle våre vurderinger og ikke lenger vurderer ting, ikke lenger deler ting inn i gode eller dårlige. Over tid forkaster man slik tenkning og finner igjen sitt eget indre sanne jeg, noe som betyr at man utelukkende ser på verden fra positive øyne. Man deler ikke lenger i godt og ondt, positivt eller negativt, for i det hele tatt ser man bare det positive, høyere, guddommelige aspektet. Man erkjenner da at hele eksistensen i seg selv bare er et romtidløst, polaritetsfritt uttrykk. Alle immaterielle og materielle tilstander er i bunn og grunn bare et uttrykk for en overordnet bevissthet. Hver person har en del av denne bevisstheten og uttrykker sitt eget liv gjennom den. Selvfølgelig er det i denne forstand for eksempel mannlige og kvinnelige uttrykk, positive og negative deler, men siden alt stammer fra en tilstand uten polaritet, har det grunnleggende grunnlaget for alt liv ingen dualitet.
2 forskjellige stolper som er en i sin helhet!
Se på kvinner og menn, så forskjellige de enn kan være, til syvende og sist er de bare et produkt av en struktur som ikke har noen dualitet i kjernen, et uttrykk for en totalt nøytral bevissthet. To motsetninger som til sammen utgjør en helhet. Det er som en mynt, begge sider er forskjellige, men begge sider danner hele, én mynt. Denne kunnskapen er også viktig for å kunne bryte gjennom sin egen reinkarnasjonssyklus eller for å komme nærmere dette målet. På et tidspunkt legger du ned alle selvpålagte blokkeringer og programmering, setter deg selv i posisjonen som en taus observatør og ser bare den guddommelige gnisten i hele tilværelsen, i hvert møte og i hver person.
Man dømmer ikke lenger i denne forstand, forkaster alle dommer og ser verden slik den er, som uttrykk for en gigantisk bevissthet som individualiserer seg gjennom inkarnasjon, opplever seg selv for å kunne mestre livets dualitet igjen. På denne måten forbli sunn, lykkelig og leve et liv i harmoni.
Men dualitet er ikke en dårlig ting, er det, hvis vi forstår de to sidene som én? Og jeg tror at egoet også har sin plass i det, akkurat som alt i verden har sin plass. Hvis jeg vil gi opp kampen, bør jeg slutte å kjempe. Så også slutt å bekjempe egoet mitt og inkludere det i mitt generelle vesen akkurat som ønsket om at andre har det bra. Uten evnen til å skille kan jeg egentlig ikke gi folk noe, den ene trenger det som den andre. Det er min tro, andre tro er tillatt, men det føles mest fredelig for meg personlig. Ikke etter en kamp.